Tilsyn med FN-konvensjoner

Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter alle har. For å sikre rettighetene til kvinner, personer med nedsett funksjonsevne, og for å hindre etnisk diskriminering og rasisme, har FN vedtatt tre konvensjoner. Likestillings- og diskrimineringsombudet jobber med å sikre at norske myndigheter følger disse konvensjonene.

FN-flagg

Nasjonal rapportering

Ombudet følger med på og vurderer om norsk rett og forvaltningspraksis er i tråd med tre av FNs konvensjoner. Disse er konvensjonen mot kvinnediskriminering (CEDAW), rasediskriminering (CERD), og diskriminering av personer med funksjonsnedsettelser (CRPD).  

Vi har dialog med myndighetene, rapporterer om avvik fra konvensjonene, og følger opp FNs anbefalinger. Eventuelle brudd og uoverensstemmelser på konvensjonene meldes til Kultur- og likestillingsdepartementet. 

Internasjonal rapportering

FN har etablert komiteer som overvåker medlemslandenes gjennomføring av de tre diskrimineringskonvensjonene. Norge rapporterer jevnlig om sitt arbeid til disse komiteene. Ikke-statlige organisasjoner bidrar med supplerende rapporter som korrektiv til statens rapportering.  

Våre ansatte har løpende dialog med sivilt samfunn og forskere for å sikre grundig og mangfoldig dokumentasjon. Vi deltar også under FNs eksaminasjon av Norge, og har forberedende møter med landrapportøren i hver av komiteene. 

Likestillings- og diskrimineringsombudet samarbeider med Barneombudet, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), og Sivilombudet i en koordineringsgruppe som møtes fire ganger i året for å diskutere rapportering og menneskerettsarbeid. 

Viktig arbeid

FN-konvensjonene er viktige grunnsteiner i arbeidet vårt. Vi bruker konvensjonene blant annet når vi uttaler oss om lovendringer, politiske reformer og når vi fremmer likestillingstiltak på eget initiativ.

CEDAW

I 1979 ble FNs konvensjon for avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner vedtatt. Konvensjonen forkortes CEDAW på engelsk.

Konvensjonen er rettslig bindende. Den inneholder internasjonalt anerkjente prinsipper og tiltak for å beskytte kvinner mot alle former for diskriminering. Dette gjelder sivile, sosiale, økonomiske og politiske rettigheter.

Konvensjonen gir et vern mot direkte, indirekte, strukturell og multippel diskriminering av kvinner. Norge ratifiserte konvensjonen 21. mai 1981.

Konvensjonen er inntatt i norsk rett gjennom menneskerettsloven. Det betyr at hvis det er motstrid mellom konvensjonen og annen norsk lovgivning, skal konvensjonen gå foran.

Norge har også ratifisert tilleggsprotokollen til FNs kvinnediskrimineringskonvensjon. Tilleggsprotokollen gir individer og grupper av enkeltpersoner muligheten til å få sin sak hørt av kvinnediskrimineringskomiteen. Den ble vedtatt 6. oktober 1999 og Norge ratifiserte den 5. mars 2002. 

CERD

FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1965. Den forkortes CERD på engelsk. Norge ratifiserte konvensjonen i 1970 og forpliktet seg dermed til å følge den. I 2005 ble den tatt inn i norsk lovgivning gjennom diskrimineringsloven. Denne loven ble erstattet i 2018 av likestillings- og diskrimineringsloven som også har tatt inn konvensjonen.

Konvensjonen slår fast at alle har de samme menneskerettighetene uavhengig av rase, hudfarge, avstamning eller opprinnelse. Stater som har ratifisert konvensjonen skal sørge for at ingen blir diskriminert eller utsatt for fordommer eller hat på grunn av dette, og skal fremme forståelse mellom grupper. CERD definerer rasediskriminering som:

«(…) enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense anerkjennelsen av, nytelsen eller utøvelsen på like fot av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst annet område av det offentlige liv».

CRPD

I 2006 blei FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne vedtatt av FNs generalforsamling. Den forkortes CRPD på engelsk. Norge signerte konvensjonen i 2007, og ratifiserte den 3. juni 2013. Konvensjonen er rettslig bindende.

CRPD skal sikre funksjonshemmedes gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Konvensjonen dekker mange områder der funksjonshemmede opplever diskriminering, slik som tilgang til rettigheter, deltakelse i offentlig og politisk liv, rett til utdanning, rett til arbeid, og et liv uten tortur, utnytting og vold.

Gjennom CRPD endres synet på funksjonshemmede fra et omsorgsperspektiv til et rettighetsperspektiv, og det faktum at det er samfunnet som skaper barrierer som bidrar til funksjonshemmingen.